«We are family, I got all my sisters with me»
-Sister Sledge.

Gjennom bruk av familien som metafor ser vi på hvordan menneskene i organisasjonen forholder seg til hverandre. I hvilken grad ser de hverandre og hvordan de hjelper hverandre? Har de tillit til hverandre? Tenker de på det felles beste fremfor sitt eget beste?
I en organisasjon hvor familiemetaforen[1] er dominerende tankesett vil det være en sterk felles oppfatning av hvilke verdier som er best, og hvordan man skal jobbe med disse.  Fordelen med slike bedrifter er at den skaper en følelse av sterk gjensidig tilhørighet, og en gjensidig forståelse av at man stiller opp for hverandre. Som igjen gjør det lettere å jobbe mot felles mål.

Kjennetegn i organisasjoner hvor familiemetaforen står sterkt er at:

• det jobbes med å samkjøre organisasjonens behov og de ansattes behov.
• det fokuseres på relasjoner, behov og ferdigheter.
• forholdet mellom leder og ansatt er basert på tillit. Det betyr at de ansatte får frie tøyler til å løse oppgaver på den måten vedkommende mener er best. Empowerment er et sentralt ord i ledelsesfilosofien på slike arbeidsplasser.

En mulig utfordringene i disse organisasjonene er at det kan bli for mye «oss og de andre tankegang». Det kan bli slik at få eller ingen tør å stille spørsmål ved felleskapets oppfatninger fordi det viktig å holde seg inne med flertallet. Vi kan se slike ekstreme negative konsekvenser av familietankegangen i noe ytterliggående religiøse og politiske grupperinger. Den sicilianske mafiaen har blitt kjent gjennom Gudfarenfilmene, denne scenen fra den første filmen gir et godt bilde av de negative aspektene av å stå utenfor «familien» og hvordan dette oppfattes som et svik.

Min erfaring er at familiemetaforen ofte er sterkt tilstede i organisasjoner som er sterkt verdibaserte. I eksempelvis frivillige organisasjoner hvor fortjeneste ikke er en sterk drivkraft, og hvor de ansatte er drevet av organisasjonens formål mer personlig gevinst, vil det å bygge et sterkt kollektiv være viktig for å oppnå målsettinger.

Til slutt vil jeg utfordre deg, og dine kollegaer, til å svare på noen spørsmål. Disse spørsmålene er ment som en liten sjekk på hvor opptatt dere er av «familien» i egen bedriften.

• Hjelper dere hverandre med oppgaver og utfordringer?
• Hjelper kollegaer hverandre med utfordringer utenfor jobben?
• Feirer dere i felleskap de bragder som bedriften oppnår?
• Hvor ofte henter dere inn idéer eller inspirasjon utenfra, som kan hjelpe dere med å se bedriften med andre øyne?
• Er det rom for å ha personlig meninger?

I neste bloggpost vil jeg prate om hvordan vi kan se på en organisasjon som en jungel (jungelmetaforen), og diskutere fordeler og ulemper med dette synet.

Del 1: Er din arbeidsplass en jungel, en familie, en maskin eller et teater? (1/5)
Del 2: Organisasjonen som maskin. Maskinmetaforen (2/5)

Kilder:
L.E.Bolman og T.E.Deal: «Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse» (2014)
Godfather: https://www.youtube.com/watch?v=i96VS_z8y7g

[1] Slik jeg benytter familiemetaforen i denne teksten samsvarer ikke fullt og helt med Bolman og Deals «Human resource frame». Jeg har tilpasset metaforen ut fra hvordan jeg har benyttet den i min egen praksis.