Alle skal ha en strategiplan, men vet vi hvorfor?

pexels-photo-450278.jpegMange opplever en organisasjon uten strategiplan som uprofesjonell. Faktum er at få utenfor egen organisasjon ser slike planer, så hvorfor bryr vi oss? Min opplevelse er dessverre at mange mener det er en forventing at man skal ha en strategiplan, uten å stille seg selv spørsmålet om hvorfor man skal ha en slik plan?

Først av alt, en strategiplan er ment som et arbeidsverktøy for de ansatte. I noen tilfeller kan man bruke planen for å vise samarbeidspartnere o.l. hva organisasjonen er opptatt av og står for, men primært er planen ment for å skape godt arbeid innad i organisasjonen. Når ikke denne bevisstheten er tilstede fra starten av blir planen sjelden god.

En vanlig oppfatning hos mange ledere er at de skal lage planer som gjør at deres ledelse liker det de ser. Da kan vi få to type planer, en som er til for å blidgjøre ledelsen eller en plan som er en blåkopi av ledelsens egen plan. I begge tilfellene får man et planverk som medarbeiderne sjelden kjenner seg igjen i, og planen blir liggende nederst i en skuff.

Strategiplanen skal være relevant for alle medarbeidere, med attraktive mål som gir mening og som gjør at man tydelig kan se i hvilken retning man må jobbe for å lykkes.

Ledere og mellomledere få som oftest noen mål fra deres ledelse som de skal jobbe mot. Disse målene må integreres i enhetens egen strategiplanen, og beskrives slik at dette kan operasjonaliseres og gi mening innad i egen enhet. Det holder ikke å si at sjefen eller ledelsen vil at vi skal jobbe med en målsetning. Den enkelte må forstå hensikten med målet slik at de kan skape et bilde av hvordan de kan bidra, ellers blir det dårlig håndverk. Denne form for involvering skaper eierskap hos den enkelte, som igjen skaper fremdriften mot målene.

Her er noen spørsmål man bør se på før man starter med et strategiarbeid:

  • Hvem er planen til for? Avgrens for eksempel til avdeling, organisasjon eller et prosjekt. Noen ganger kan det være lettere å starte med å spørre hvem den ikke er til for.
  • Hvor langt tidsperspektiv har planen? Avgrens i tid, slik at dere vet når dere skal evaluere hele planen og arbeidet som er gjort. Dere må unngå planer som rullerer. Rullerende planer gjør at man aldri stopper opp og ser grundig på hva man holder på med.
  • Hvem har det overordnede ansvaret for at planen blir fulgt opp? Planen blir først levende når man har en person som ser til at milepæler blir fulgt opp, utfordringer adresssert og at oppnådde resultater blir kommunisert ut i organisasjonen. Ofte blir dette ansvaret tillagt lederen for enheten eller prosjektet. Kanskje oppgaven heller skal til blitt tillagt en person man vet har nok tid og synes denne type arbeid er spennende?

De tre neste bloggpostene vil også være om strategiarbeid. Da vil jeg se på: