Forfatter: Per Vestli

Viktig versus Haster

I en travel hverdag er det vanskelig å se hva som er viktigere enn det som haster. At andre må vente på at du skal gjøre noe ferdig, for at de selv skal få jobbet videre, gjør at hastesaker ofte får prioritet. Men er det alltid slik at det som haster er viktigst?

Det som haster prater alltid med utestemme. Derimot når noe er viktig, kan stemmen være både mild og mindre insisterende. Derfor forsvinner ofte det viktige på bekostning av det som haster.

Her og nå kan det kjennes riktig å gjøre unna det som haster, men på sikt vil det viktige arbeidet være det som gir resultater.

The Eisenhower Matrix

Så hvordan finner du ut av prioriteringene?
En god og velprøvd metode, som jeg selv bruker hver dag, er «the Eisenhower Matrix».

Om den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower faktisk var mannen bak denne matrisen er uklart. Han skal iallfall ha vært en tidseffektiv fyr, og er kjent for sitatet:

“The most urgent decisions are rarely the most important ones”

Hovedtanken med matrisen er å prioritere oppgaver ut fra et enkelt sett med kriterier før du setter i gang.

Metoden starter ved at du stiller deg selv følgende to spørsmål:

1. – Er oppgaven viktig?

2. – Haster det å få gjort den?

Du vil da få fire type svar:

  1. Oppgaven er lite viktig og haster ikke
  2. Oppgaven er lite viktig og haster
  3. Oppgaven er viktig og haster ikke
  4. Oppgaven er viktig og haster

NB! Finn en klar definisjon på hva du mener er en hasteoppgave. For min egen del har jeg landet på at det må gjøres i løpet av dagen.

Oppgavene kan du så skrive inn på et ark/dokument som har et 2×2 rutematrise.

 Haster ikkeHaster
Viktig        
Mindre viktig 
   
     

Start dagen med å prioritere

For å få vurdert oppgavene best mulig, bør du gjøre dette som første ting når arbeidsdagen starter. Dette så du ikke blir forstyrret av noe annet, eller andre, som gjør at du plutselig er i gang med arbeid før du har prioritert oppgaver. Med andre ord, dette må gjøres før første møtet og før du åpner e-posten. Alternativt kan du også lage oppgavematrisen for neste dag før du går fra jobb.

Hvordan jobbe med oppgavene

Viktig/haster-oppgaver prioriteres først og gjøres nå.
Viktige/haster ikke-oppgaver setter du en bestemt dag hvor du skal jobbe med dette. Og da gjerne minst en dag før den hører hjemme i hastekategorien.
Mindre viktig/haster ikke-oppgavene lar du bare ligge, for så å gjøre de senere eller ikke i det hele tatt.
Mindre viktige og haster-oppgavene er ofte vriene å få løst. Her er ofte det beste å delegere til andre eller spørre andre om de kan hjelpe deg med dette.

 Haster ikkeHaster
Viktig  «Bestem hvilken dag du gjør dette»      «Gjør dette nå (i dag)»
Mindre viktig 
«Gjør dette senere?»

 
   «Kan du delegere/få hjelp til dette av andre?»  

Småoppgaver

Jeg har selv satt inn en ekstra rad i matrisen som heter 10-minutters oppgaver. Her samler jeg opp oppgaver som bare tar 10 minutter. Har jeg 4-5 viktige 10-minutters oppgaver setter jeg av en time til å få de unna, så slipper jeg å bli avbrutt av småoppgaver innimellom arbeidet som krever konsentrasjon. Disse oppgavene er ikke alltid nødvendige å skille på viktighet, dersom du uansett samler de opp og får de unna.

Her er et eksempel på hvordan matrisen ser ut med 10 minutters raden satt inn.

 Haster ikkeHaster
10min– Godkjenne betalinger i nettbanken– Mva rapport
– Avbestille tannlege
Viktig– Ferdigstille rapport om ……
– Vurdere muligheten for å ……    
– Skrive tilbud til Røde Kors
– Ringe Anne om morgendagens møte
Mindre viktig– Sjekke om det er mulig å bytte genseren jeg kjøpte.
   
 – Kjøpe wienerbrød til møtet kl. 12.00    

Test matrisen selv

Du kan prøve ut metoden ved å laste ned en matrise nedenfor (skriv gjerne ut i A3 format).

Metoden er superenkel, og jeg kan garantere deg at du vil få gjort unna mye mer av arbeidet som faktisk teller.

Ha en resultatgivende dag!

Trenerens ledertips: Kulturbygging

Vinnerkultur, prestasjonskultur og mestringskultur! Flotte ord, ikke sant? Men hva i alle dager betyr dette i praksis, og er det fornuftig å bruke slike ord i egen bedrift?

Ord som prestasjons-, mestrings- og vinnerkultur gir god mening i idrettens verden. Men ikke alle har gode minner fra egen idrettsaktivitet, samtidig kan disse ordene gi assosiasjoner til å konkurrere internt istedenfor å samarbeide.

De første stegene
Kulturbygging er innledningsvis å spørre seg om hvordan dere vil ha det på arbeidsplassen? Dette er den lette delen av jobben.
Dersom dere setter av nok tid vil gode idéer og innspill komme, og sjelden blir det utfordringer med å bli enig om hvordan kulturen bør være. Pass bare på at dere ikke gaper over for mye, og prøv å formuler dere enkelt og presist. Grunnen til dette er at den store utfordringen kommer når dere skal «leve» kulturen. Jo mer presist kulturen er beskrevet, desto lettere blir den å praktisere.

Selge inn budskapet og gjenta det ofte
Når det kommer til å praktisere kulturen har ledere mye å lære av gode idrettscoacher. Kulturen må ligge fremst i pannebrasken hele tiden. Dette gjøres i idretten ved å formidle budskapet på forskjellige måter som for eksempel ved å:

  • Samle gjengen ved start av trening for å repetere hvilken kultur vi ønsker i gruppen.
  • Forsterke med direkte feedback når enkelte eller gruppen gjør handlinger som bygger opp under ønsket kultur.
  • Fortelle historier om hvordan andre lag eller utøvere har lykkes ved å følge tilsvarende kultur som dere har.
  • Evaluere sammen med utøverne hvordan kulturen blir praktisert.
  • Lage slagord eller ritualer som er med å bygge oppunder ønsket kultur.
  • Aksjonere umiddelbart dersom en eller flere handler på tvers av ønsket kultur.
  • Evaluere sammen med utøvere om kulturen som er ønsket er den rette, og gjøre nødvendige justeringer.

Det treneren gjør gjennom slike tiltak er å implementere kulturen ved å aktivt koble den til aktivitetene som gjøres i trening og kamp. For treneren gjelder det å handle i trå med kulturen, slik at utøverne følger etter. Handlingene har sterkere effekt enn praten.

Slagord
Det beste kulturbyggende slagordet jeg kjenner til er the All-blacks (New Zealands rugbylandslag) sitt:

            “Leave the jersey in a better place”

Slagordet er enkelt, og fungere som en sjekk-ut øvelse hver gang man henger fra seg drakta og går hjem fra trening eller kamp. Når dette slagordet er fremme i pannebrasken vil hver og en spørre seg: Hva har jeg bidratt med i dag for at dette laget er bedre i morgen? Helt genialt!      

Vise kulturen i små handlinger og rutiner.
Trenere er også gode til å se og formidle hvordan de enkelte handlingene og prosessene har sammenheng med den kulturen som ønskes. Små ting som å hilse på hverandre når man møtes til trening oppleves kanskje som banalt og uviktig. Men over tid blir dette en måte å se hverandre og tilkjennegi at alle i gruppen er viktige for å nå resultatene som det siktes mot.

Naturlig at ferdighetsforbedring gir konkurransefortrinn
Idretten har den fordelen at den har en kultur for å øve, ettersom trening er grunnmuren i all idrettsaktivitet. Derfor er det lett å få utøvere til å også trene på å tilstrebe ønsket kultur, selv om dette sjelden ses på som en kjerneaktivitet av utøverne selv.

Fot i bakken
På idrettsbanen er «alt» synlig. Som trener stopper du treningen når ting gjøres feil, så roser du når det går som det skal. Det gjelder å avbryte feil før det blir en vane og la riktige handlinger bli repetert ofte, slik at de sitter i ryggmargen. Slik jobbes det også for å forsterke rett kultur.


Hva kan du gjøre når du leder ditt team      

  1. Ta grep for å forme kulturen. Alle organisasjoner har en kultur, det er opp til deg å se til at det blir en god kultur istedenfor en negativ kultur.
  2. Få andre med deg i kulturskapingen. Dersom du er den eneste som prater om kulturen blir det fort oppfattet som dine personlige meninger, og gjennomslagskraften blir borte.
  3. Check-out! Ved møteslutt og avslutninger av oppgaver. Sett av tid til å spørre gruppen: – Hva har vi blitt bedre til? – Hvordan har vi utviklet oss gjennom dette arbeidet?
    Svarene er ikke nødvendigvis alltid like viktig. Det vesentlige er at du indirekte sier at det er slike spørsmål alle skal stille seg når de går ut av døra og forlater et stykke arbeid. (Husk «Leaving the jersey in a better place»)
  4. Forsterkning. Se om du kan identifisere når enkeltpersoner eller grupper praktiserer ønsket kultur. Fremhev dette i plenum.

Så min utfordring til deg er å ta tak i formingen av kulturen sammen med dine kollegaer, dersom dette ikke allerede er gjort. For så å videre praktisere dette gjennom check-out og forsterkning.

Lykke til!