Er du stolt over din arbeidsplass? Kjenner du dens historie? Hvilke historier blir fortalt? Fortellinger har sterk påvirkning på oss. En god fortelling blir husket, men en god fortelling er ikke nødvendigvis positiv. Den er god fordi den evner å gå fra person til person over lengre tid. Hva kan man gjøre for at de positive fortellingene lever videre?

«Humans live in a storm of stories. We live in stories all day long, and dream in stories all night long. We communicate through stories and learn from them.»  Jonathan Gottschall.

Fakta og tall skaper ikke historier
Jeg tror vi ofte støtter oss på fakta i frykt for ikke å dumme oss ut. Å ha fakta å vise til fungerer som en «trygghetskrykke» i situasjoner hvor vi er usikre.  Ovenfor de vi kjenner godt derimot benytter vi oss sjelden av fakta. Vi kommer ikke med statistikk om trafikkulykker når vi skal fortelle våre barn at trafikken er farlig. Det er heller ikke fakta som skaper engasjerende samtaler mellom venner.

Hjerneforskning viser at vi lager og forteller oss selv historier kontinuerlig. For å konkurrere med folks egenproduserte historier må vi få oppmerksomheten via enda mer interessante historier enn de som er i den enkeltes bevissthet på det gitte tidspunktet. Fakta og tall omdannes ikke til historier og bilder. Det å fortelle hva fakta og tall vil kunne bety for tilhørerne, eller hva de har betydd for andre i tilsvarende situasjoner, er noe som kan gjøre dette om til fortellinger. Det er altså konsekvensene av de faktaene og tallene som presenteres som er med å skape de nødvendige bildene hos tilhørerne.

Det er to former for historier som er viktig på en arbeidsplass. Dette er de små hverdagshistoriene om de du jobber sammen med, og de store historiene om for eksempel organisasjonens pionerer, de store endringene og kampene som organisasjonen har vært igjennom.

Gode små hverdagshistorier
Gode handlinger og resultater er motiverende for omgivelsene, men dette er ferskvare. Skal man få de gode eksemplene til å vare er man nødt til å lage historier av de. Her er en enkelt oppskrift på hvordan du kan gjøre dette:

1. Noen gjør en god handling, noe smart eller oppnår et godt resultat.
2. Som medarbeider eller leder gir du ros.
3. Du ber også vedkommende fortelle dere hvordan hun eller han gjorde dette. Bingo! Suksesshistorien er skapt.

Det vi ofte gjør feil er at vi stopper etter punkt nr. 2. Ros skaper en god følelse, men vi lærer ikke nødvendigvis noe av dette. Den som har gjort noe bra gis ikke en mulighet til å tenke over hva som var suksesskriteriene i det som ble gjort. Kollegaene og lederne vil heller ikke bli kjent med hva som skapte suksessen, og kan dermed ikke lære noe av dette. Ved å kun gi ros blir ikke historien om suksessen skapt, og kan dermed ikke gjenfortelles.

De store historiene
Det å formidle organisasjonens stolte historie er en kunst. Mange lar derfor være å fortelle slike historier, noe som er meget uheldig. Alternativet kan være at historiene som ikke er gode for bedriften får leve videre. Så derfor bør man, så ofte som mulig, fortelle de historiene man ønsker skal leve videre.

Et eksempel jeg ofte bruker er iskremprodusenten «Ben and Jerry». De har aktivt tatt hånd om sin historieformidling, og assosieres med flere gode verdier utover det å glede folk med iskrem. Her kan du se hvordan de selv forteller sin historie: http://www.benjerry.co.uk/about-us#1timeline.
Fortellinger om hvordan organisasjonens verdier blir benyttet i praksis kan bidra til å befeste en «slik gjør vi det her» fortelling. Disse fortellingen kan benyttes både internt og ut mot samarbeidspartnere og kunder.

Tilslutt vil jeg gi dere et lite eksempel på en god historieforteller. Steve Jobs var kjent for å formilde sine idéer og tanker gjennom historier. Her forteller han om sine tanker omkring teamarbeid:

«When I was a young kid, there was a widowed man who lived up the street. He was in his 80s and a little scary looking and I got to know him a little bit, he might have paid me to cut his lawn or something like that. One day he said “come into my garage, I want to show you something.” He pulled out this dusty old rock tumbler. It had a motor and a coffee can and a little band between them. We went out into the backyard and collected some rocks; just some regular old, ugly rocks. We put them into the can with a little bit of liquid and little bit of grit powder. We closed the lid up and turned it on and he said “come back tomorrow”. The can was making a racket as the stones were tumbling around. I came back the next day and we opened the can and we took out these amazingly beautiful, polished rocks. Those common stones that had gone in, through rubbing up against each other (Steve starts slapping his hands, emulating the stones hitting each other), creating a bit of friction, a bit of noise, had produced these beautiful, polished rocks. And that’s always, in my mind, been my metaphor for a team that is working really hard on something they’re passionate about. It’s through the team, through that group of incredibly talented people, bumping up against each other, having arguments, having fights sometimes. Making some noise. And, working together, they polish each other and they polish the ideas and what comes out are really beautiful stones.»

Kilde:
Steve Jobs: The Lost interview. Film (2012)
The science of storytelling. https://www.fastcocreate.com/3020044/the-science-of-storytelling-how-narrative-cuts-through-distraction