Endringsledelse

art dirty writing architecture

Hva er hugget i stein hos dere?

Arbeidsplasser opplever å få etablerte sannheter over tid. Disse sannhetene blir fort udiskutable sannheter. Og det er da du må være på vakt.

At jorda var flat, eller at kirurger ikke trengte å vaske hender mellom forskjellige oppgaver, var en gang udiskutable og etablerte sannheter. I din organisasjon har sannsynligvis ikke de etablerte sannhetene like store konsekvenser som i disse eksemplene.
Allikevel er det lurt å spørre seg om det er noen ting dere ikke diskuterer, eller ikke tillater dere å diskutere. Kanskje det nettopp er det som er «hugget i stein» dere må endre på for å overleve eller få suksess?

«A Kodak moment»

Mitt lokale “Kodak moment”

Fra mitt kontorvindu kan jeg se Kodak sitt tidligere hovedkontor. Den engang verdenskjente merkevaren er nok ukjent for de fleste som har vokst opp med digitalfotografering.

I dag er Kodak kanskje mest kjent for å ha etablert et slagord som har to vidt forskjellige betydninger.
Kodaks slagord «A Kodak moment» ble brukt verden over for å beskrive et øyeblikk som var fantastisk, og verdt å fange på en kodakfilm.
Den andre betydning av «a Kodak moment» er når en bedrift ikke evner å ta beslutninger som gjør at de vokser eller overlever i en fremtidig konkurranse.

Kodaks eget «moment» var da de hadde teknologien til å videreutvikle digitalfoto, men ikke evnet å gjøre dette. Litt enkelt forklart kan vi si at Kodak, selv med et forsprang på konkurrentene, ikke klarte å tenke seg bort fra at de fortsatt ville dominere markedet via teknologi basert på fysisk film. Derfor klarte ikke Kodak fullt ut å de gripe endringene digitalfototeknologien kom med.  

Det hevdes ofte at bedrifter med stor suksess ofte sliter med å avlære foreldet kunnskap og oppfatninger om seg selv og markedet. Hva om Kodak hadde vært flinkere til å utfordre sine etablerte sannheter? Fantes det kanskje også udiskutable sannheter som hindret de å gripe muligheten fullt ut?
Kodak gikk nesten konkurs i 2013. I dag leverer firmaet fremdeles mange tjenester innen film og trykking, men i en mye mindre skala enn for 20 år siden.


Hva med dere? Hvilke udiskutable sannheter har dere?

Det eneste som bør være udiskutabelt med etablerte sannheter er at vi ikke vet når de ikke lengre er sanne.

Et lite møtetips til slutt. Avslutt diskusjoner med spørsmålet «Hva er det som ikke er blitt sagt, som burde bli sagt i denne diskusjonen?». Det er ikke sikkert noen kommer på noe der og da. Men tankeprosessen er igangsatt, og på neste møte vil kanskje de udiskutable sannhetene bli utfordret.


Visste du at måten dere gjør beslutninger på også kan være «hogget i stein». Dette kan være riktig skadelig. Mer om dette kan du lese her. (Uheldige beslutningslogikker)


Kilder og mer om temaet:
Kodaks downfall wasn´t about technology (HBR)
Når flere perspektiver er viktig
Hvordan møte nye utfordringer
Gode teambeslutninger

Når vi tenker for likt

En romferge eksploderte, Amerikas bilindustri kollapset og flere militære operasjoner har mislykkes fordi folk ikke har turt å utfordre hverandres meninger. Dette er noen få grelle eksempler av gruppetenkningens konsekvenser. Men hva med oss selv? Vet du når du selv er offer for eller selv bedriver gruppetenking?

Hva er gruppetenkning?

Gruppetenkning er et psykologisk fenomen der mennesker i en gruppe prøver å unngå å bli sett på som mindre smarte enn de andre, eller unngår å komme på kant med de andre i gruppen. Konsekvensen av dette er at de involverte legger til side egen personlige mening, og utad sier seg enig med flertallet i gruppen. I samtalene blir ofte deltagerne stille, ettersom de lar være å uttrykke sine meninger.

Hvorfor oppstår gruppetenkning?

Det kan være mange grunner til gruppetenkning, og det er nært knyttet opp til den kulturen som er bygget over tid. Derfor kan det være vanskelig for deltagerne selv å legge merke til dette.
Her er tre vanlige grunner til at gruppetenking oppstår: 

  • Deltagerne frykter at deres innvendinger kan forstyrre gruppens harmoni.
  • Deltagerne mistenker at deres ideer kan føre til at andre deltagere vil avvise de.
  • Deltagerne er redde for å bli indirekte eller direkte straffet av lederen dersom de utrykker uenighet.

Hvordan bli oppmerksom på gruppetenkning?

Irving L. Janis, som startet forskningen på dette feltet tidlig på 1970-tallet, identifiserte forskjellige “symptomer” som indikerer at dere kan være på vei mot, eller allerede bedriver, gruppetenkning.

Symptomer på gruppetenkning:

1. Overvurdering av gruppens innflytelse og evner.
En oppfatning om at gruppen ikke kan skades får fotfeste.
Vi er altfor optimistiske, gjør ingen risikovurdering.
Vurderinger av handlinger gruppen eller enkelte i gruppen gjør uteblir.

2. Snevert tankesett.
Vi rasjonaliserer bort trusler som stiller spørsmålstegn ved gruppens eller organisasjonens antagelser.
Personer og grupper som har andre meninger enn gruppens settes i et negativt lys som svake, onde eller lite handlingsdyktige.

3. Press mot enhetlighet.
Vi sensurer eller lar være å dele meninger som går på tvers av gruppens oppfatning.
Det oppstår en illusjon om enighet. Blant annet ved at stillhet oppfattes som om man er enig med flertallet.
Det settes direkte press på de som stiller spørsmålstegn ved gruppen. De blir ofte stemplet som illojale.
Videre kan det oppstå selvutnevnte gruppemedlemmer som skjermer resten av gruppen for informasjon som går på tvers av gjeldene tankesett. 

Fordeler og ulemper med gruppetenkning

Det er ikke mange fordeler med gruppetenkning, men det som fremheves av noen er at det gjør oss i stand til å ta raske avgjørelser og at det lettere sikre gjennomføring av avtalte oppgaver.
Ulempene er flere. Den mest umiddelbare ulempen er at undertrykkelsen av individuelle meninger og fritekning kan føre til dårlig beslutningstaking og problemløsing.Videre vil gruppetenkning over tid værenegativt for arbeidsklimaet, blant annet fordi det blir belastende for den enkelte når man ikke kan uttrykke seg og være seg selv. På et organisatorisk nivå kan konsekvensen av de mange dårlige beslutningene gjøre at organisasjonen sliter med å overleve.

Hva kan du gjøre for å hjelpe teamet ditt ut av gruppetenkningen?

Å jobbe for å forhindre og minimere gruppetenkingen er ikke gjort over natta. Her er noen konkrete tips som kan hjelpe deg på veien:

  1. Gi folk tid til å komme med idéer og motforestillinger.
  2. Legg til rette for at deltagerne kan være kritiske. Verdsett kritiske innspill i plenum.
  3. Er du leder? Gi gruppemedlemmer muligheten til å uttrykke egne ideer først eller argumentere mot forslag, før du selv tar ordet.
  4. Er dere mange som jobber med samme sak, kan det være en idé å dele gruppen i flere små grupper. Da er det lettere å ta ordet og tenke høyt.
  5. Gi en person oppgaven å være «djevelens advokat». Vedkommende skal aktivt stille spørsmålstegn ved argumentasjonen, prosessen og faktaene som blir benyttet når dere jobber mot beslutninger.
  6. Nytt perspektiv. Trekk inn en som ikke er en del av gruppen for å gi innspill på det dere diskuterer eller har kommet frem til.
  7. Som leder kan du velge å ikke være til stede på hele eller deler av møtet. Dette kan endre samtalen og gi rom for at deltagerne kan snakke friere.

Kilde: Irving L. Janis. Groupthink: Psychological Studies of Policy Decisions and Fiascoes (1982)

Mer om dette temaet:
Prosessledelse er å tenke fritt og nytt omkring utfordringer.
Teamutvikling “The Obama way”

Finansbransjen, bare raske penger og hver mann for seg selv?

Exit og Wolf of Wall Street med flere gir oss et bilde av en rå og brutal finansverden. Hvor «Your either in or you are out» (Gorden Gekko, Wall Street). Men tro det eller ei, en av de største aktørene i hedgefondverden har operert etter helt andre prinsipper enn «hver mann for seg selv» og «den sterkestes rett».
Her er det ærlighet, åpenhet og selvransakelse som gjelder. Slik at de beste idéene ser dagens lys.

Brigdewater Associates lever av å flytte penger for å skape fortjeneste for seg og sine kunder. Deres grunnlegger, Ray Dalio, mener at deres suksess har kommet gjennom å skape meningsfullt arbeid og meningsfulle relasjoner mellom ansatte. For å få til dette har prinsippene om 100% ærlighet og åpenhet mellom alle ansatte vært nøkkelen. 

Arbeidskulturen er blitt til gjennom å følge en rekke prinsipper oppsummert i bedriftens filosofidokument kalt «Principals». Som også er å finne i bokform.  

En hovedtese hos Bridgewater som summerer opp deres prinsipper om arbeidskultur er:

Pain + Reflection = Progress

Her skal vi se på noen av prinsippene, som kanskje kan inspirere til litt endring på din arbeidsplass.

100% Ærlighet
“No one has the right to hold å critical opinion without speaking about it.”

Å være 100% ærlig kan definitivt være smertefullt. Hos Brigdewater legges alle ideer og motforestillinger fram. Dette skaper to umiddelbare effekter. Alles idéer og tanker er like viktige, og ingen ting får lov til å være skjult.

Tanken er at dersom det finnes et problem er det lettere å ta tak i dette umiddelbart enn å la det vokse. Og har noen en idé, ja så skal den legges frem. Om idéer blir hørt eller ikke beror derfor ikke på stillingstittelen til den som legger det frem.

100% Åpenhet
“Identify and do not tolerate problems.”

I denne bedriften er oppfatningen at refleksjon som skaper endring kun kan bli til dersom det finnes en 100% åpen dialog. Å legge seg flatt å si at du tok feil er derfor ikke godt nok her. Du må sammen med dine kollegaer grave i feilen for å finne rotårsaken. For å unngå å gjøre samme eller tilsvarende feil igjen må vi vite den virkelige grunnen bak handlingen, og ikke slå oss til ro med den første sannsynlige grunnen til at man handlet slik man gjorde.

“Most problems are potential improvements screaming at you.”

I Bridgewater deler alle sine feiltrinn med kollegaer, slik at de kan hjelpe deg å bli bedre. Åpenheten er derfor sentral. Et eksempel på hvordan åpenheten praktiseres er at alle møter blir tatt opp, slik at hvem som helst kan høre på dette i etterkant.
Bridgewater har også et evalueringsverktøy, kalt the dot collector, hvor alle kontinuerlig vurderer hverandres framlegg, argumentasjon o.l. i møter.
Her kan du se en intro til the dot collector-appen for nettmøter.

Å gjøre drastiske tiltak for å skape en kultur som hos Bridgewater krever langsiktig arbeid. Men en tanke vi kan ta med oss er hvordan det at vi ønsker å fremstå på best mulig måte faktisk kan hindre oss i å ta eierskap til egne problemer, og dermed stenger muligheten til egenutvikling.

Her er noen spørsmål du og dine kollegaer kan diskutere for å ta noen steg i retningen Brigdewater har tatt:

– Hva om vi oftere tålte at problemene gjorde litt vondt og sto litt lengre i dem?

– Hva er verdien av at vi diskuterer og analyserer det vi ikke har gjort så bra?

– Hva ville skjedd dersom terskelen for å innrømme feil eller varsle om feil var lavere?

Kilder:
Ray Dalio: Principles (2017). (Sitater i teksten hentet fra Principles)
https://www.bridgewater.com/principles-and-culture

Mer om denne tematikken:
I denne videoen forklarer Ray Dalio noen av prinsippene.

Nådeløs ærlig selvransakelse med lave skuldre!
Ingen får sparken for å holde kjeft


Robuste team i vanskelige tider (5 tips)

Vi har nå hatt flere måneder bak oss med en annerledes arbeidshverdag for folk flest. Dette kan gjøre at motivasjonen og teamspiriten daler. Her er fem tips som kan hjelpe deg og dine kollegaer til å bli mer robuste i vanskelige tider.

  1. 1. Skill jobbetid og arbeidstid ved hjemmekontor

Mange er på hjemmekontor. Noen misliker det, mens andre elsker det. Uansett hvordan du føler omkring dette, er det en større utfordring å skru av jobbknappen når jobb og fritid er hjemme.

For hvorfor skal jeg ikke svare på noen e-poster i fritiden, når jeg setter på en klesvask i arbeidstiden? Slike dilemma hører jeg stadig oftere. Derfor må vi aktivt sette tydelige grenser for oss selv, slik at vi kan legge fra oss jobben også når vi har hjemmekontor. Kjenn etter om dette også gjelder deg?

Det finnes et unntak fra regelen om å sette klare grenser mellom fritid og arbeid på hjemmekontor. Du bør nemlig innvilge deg selv og dine ansatte en 20 minutters luftetur midt på dagen når solen er høyt på himmelen. Innkall til obligatorisk luftetur for deg og dine ansatte i møtekalenderen. All forskning viser at dette er produktivt. Spesielt når vi sitter så mye foran skjermen som vi gjør.

2. Gjør nettmøtene til en sosial møteplass

Hjemmekontor gjør oss mer ensomme. Vi savner våre kollegaer og gradvis kan vi bli mindre engasjerte og lojale ovenfor vår arbeidsplass dersom vi mister samhørigheten til de andre. Her er tre ting du kan gjøre slik at dere føler at dere ser hverandre litt mer:

– Ha nettmøteplassen åpen 10 minutter før oppstart av nettmøtet. Da kan de som ønsker og har tid prate om løst og fast før møtet starter.

– Sett halvtimes møter til 25 min og timesmøter til 50 minutter. Avslutt sakene på tiden. De som ikke må videre på noe annet kan da slarve litt i etterkant av møtet.

– Få alle i tale før møte starter på ordentlig. Ta en runde der alle kan si litt om hva de er opptatt av nå? Gi rom for at det som tas opp ikke trenger å være jobbrelatert. Da får vi hørt litt om hva som skjer hos den enkelte, samtidig som alle blir litt varme i snakketøyet før møtet begynner. Husk at mange synes det er enda vanskeligere å ta ordet i nettmøter enn i fysiske møter.

3. Fremhev små seiere

Som leder eller kollega bør du bli enda flinkere til å identifiser de små seierne hos deg selv og andre. Dette kan gjøres som «runder rundt bordet», eller at dere bevist prøver å se etter de små seierne i samtalene dere har. Og husk at de små seierne kanskje er enda mindre i tøffe tider enn i normaltider, så ha en lav terskel for hva en seier er.

Mer om verdien av små seiere kan du lese her.

4. Identifiser hva dere lærer nå, som dere skal ta med dere videre.

Noen kunstnere setter seg i arbeidssituasjoner med begrensinger bevisst. Dette er en metode som benyttes for å skape nytenkning og kreativitet. De fleste av oss er nå i en situasjon hvor vi er pålagt begrensinger. Som organisasjon og enkeltmennesker har dere nå ofte måtte gjøre oppgaver på en annen måte enn i en normalsituasjon.

Benytt denne anledningen til å identifisere hva dere nå gjør annerledes. Er den måten vi gjør ting på nå en nyvinning vi bør ta med oss videre når vi går over i en mer normal hverdag? Kartlegg endringene og fremhev det dere har lært og vil ta med dere videre.

5. Redefiner målsetninger

Målsetninger skal være attraktive. Mange mål kan ha blitt vanskelige eller uoppnåelige ettersom omverden og markedet har endret seg. Derfor bør dere revidere enkelte målsetninger, slik at de er noe å strekke seg etter og samtidig oppleves som oppnåelige.

Å holde fast på uoppnåelige målsetninger gir oss bare en følelse av utilstrekkelighet.

Mer om attraktive mål finner du her.

Ønsker du å vite mer om psykologien bak hvorfor vi blir stresset i vanskelige tider og hvordan vi blir mer robuste? Da kan du se et nettforedrag jeg holdt, «Hvordan holde teamspriten oppe i vanskelige tider», nedenfor.

Hvordan holde teamspiriten opp i vanskelige tider