Tanken om at det er personer som født kreative som skaper nyvinninger står dessverre sterkt. Vi ser som oftest på oppfinnere som enkeltpersoner som kommer opp med geniale idéer. Sannheten er at det alltid står et team bak, men at historiefortellingen blir vanskelig dersom vi ikke henger den på en navngitt person.
Innovative løsninger skjer heller ikke fordi kreative personer samles. Det er måten det jobbes på som gjør at innovasjonen skapes.
Så hva gjør innovative team annerledes enn team som «bare» jobber godt sammen?
Ønsker du å bli bedre til å skape kreative teamprosesser?
Fellestrekk for gode team og innovative team
De innovative teamene har flere grunntrekk som de deler med gode team, som ikke jobber spesifikt med innovasjon. Disse fellestrekkene er:
- Eierskap og autonomi.
Teammedlemmene har direkte påvirkning på hva som skal gjøres og eier også ansvaret for resultatet. De har stor grad av frihet til å finne ut hvordan målet skal oppnås. Motsatsen til et slikt miljø er når det er for stor grad av detaljstyring. - Teamlederen fasiliterer arbeidet.
Eierskap og autonomi gjør at teamlederen leder ved å tilrettelegge for teamets arbeid. Dette ettersom behovet for å kontrollere og diktere hva som skal gjøres blir mindre i team hvor eierskapet er stort.
Mer om hvordan ledere kan fasilitere arbeid. - Psykologisk trygghet.
I team med psykologisk trygghet opplever medlemmene ingen risiko ved å si fra om feil og uttrykker sine meninger fritt.
Dette gjør at mulig forbedringer blir iverksatt tidlig.
Mer om psykologisk trygghet kan du lese her. - Delingskultur.
I gode team vil vi oppleve at folk vinner sammen, og taper sammen. Er denne filosofien i ryggmargen på folk, vil det å dele all relevant informasjon, idéer og meninger falle naturlig. Dette gir bedre beslutninger, som igjen fører til sterkere resultater.
Mer om hvordan du kan legge til rette for at delingskulturen blomstrer
Hva gjør innovative team innovative?
I tillegg til at innovative team er gode på de nevnte områdene er de ekstra gode på følgende områder:
1. De har en ekstern og brukerorientert tilnærming.
Innovative team tenker alltid på brukeren først. Spørsmålet blir derfor ikke «hadde det ikke vært gøy å lage en blender som også kan lage iskrem?». Istedenfor spør de «har folk et behov for flere alternativ til dagens iskremmaskiner?», «oppleves dagens iskremmaskiner som for plasskrevende?» eller «Har folk som har en blender også behov for en iskremmaskin og visa versa?»
Verdt å merke seg er også at de spør om kundens opplevelse av produkter og ikke deres ønsker. Det er lett å ønske seg både det ene og andre, men det betyr ikke at det er et behov for det. Å kartlegge brukerens behov gir oss sterkere indikasjoner om det vi er nysgjerrig på faktisk er interessant eller ikke.
I tillegg er det verdt å merke seg at de spør bredt i starten, for å få mange perspektiver, før de snevrer inn på noen få problemstillinger det ses nærmere på. Tanken om at det finnes «gull» i det vi ikke umiddelbart ser er sterk.
Henry Ford er kjent for å ha sagt:
«Om jeg hadde spurt hva folk ønsket ville de bedt om en raskere hest.»
(NB! Sitatet over kommer faktisk fra en journalist som sa at: «Dersom Henry Ford hadde spurt folk …»)
2. Tverrfaglige samarbeid.
Den eksterne og brukerorienterte tilnærmingen åpner opp for tverrfaglig samarbeid. Samtidig som det også rettes ekstra oppmerksomhet mot dette i utgangspunktet. Idéen om at nye utfordringer ofte må løses med nye tilnærminger, gjør at innovative team ofte leter i fagområder de ikke er kjente med fra før.
Her er noen gode eksempler på innovasjon hentet fra naturvitenskapen
3 . Arbeidsmetode.
I innovative team bygges enkle prototyper for tidlig testing. Dette gjøres ikke nødvendigvis for å finne ut om det fungerer, men for å skaffe innsikt i hva det er som ikke fungerer og hvorfor. Med andre ord er det ikke slik at vi håper på at det skal fungere umiddelbart. Prototyper testes ofte ut lenge før det er sannsynlig at de fungerer optimalt, nettopp for å kunne hente ut læringspunkter som kan brukes ved neste prototype.
Innovative team er ikke redde for å feile. Feilene ses på som en nødvendighet for å komme til et godt sluttprodukt. Tankesettet kan oppsummeres som «jo tidligere vi feiler, desto raskere lærer vi».
Gode innovative team har en god balanse mellom struktur og frihet. De er strukturerte i sine metoder og utvelgelse av hva de skal utforske, slik at de opprettholder effektivitet og progresjon. Samtidig som de setter av nok tid til å eksperimentere, og gir den enkelte frihet til å utforske.
Mer om hvordan team kan lære av sine feil
Effekten av disse tre tilnærmingene er nye produkter og metoder, som ikke var på radaren til å begynne med.
Ønsker du å bli bedre til å skape kreative teamprosesser?
Les mer om kreativitet:
Født sånn eller blitt sånn. Kan vi lære å bli kreative?