Organisasjonkultur

Strukturer som styrker teamarbeid

Skal du bygge et hus trenger du et stillas. Og en solsikke må ha noe å klatre på for å vokse seg stor. Tro det eller ei, slik er det med team også. Som teamleder holder det ikke bare fasilitere arbeidet her og nå, vi må også se til at grunnmuren og reisverket er på plass, slik at teamet har forutsetninger til å utvikles.

Dersom du vet at du har et reelt team,  du har riktig folk om bord og dere har et tydelig formål, så har dere gode forutsetninger for å levere resultater.  Men om dere ønsker supre resultater, bør dere også se på strukturer som styrker teamarbeid. Ekstraordinære resultater kan dere få dersom dere er bevisste på:

Oppdragets utforming

Teamet må oppleve at arbeidet er relevant med henblikk på teammedlemmenes ekspertise og kunnskap. Den enkelte må ha tro på at gruppen kan møte utfordringer på en god måte.
Utfordringene bør gjøre at gruppen må strekke seg, og bruke mange av sine ferdigheter sammen for å oppnå et godt resultat. Er det ikke noe å strekke seg etter, vil gruppen bli sløv og levere middelmådig.
NB! Apati kan også forekomme dersom lista blir satt for høyt, og den enkelte tviler på at teamets totalkompetanse kan skape et godt resultat.

Teamstørrelse.

For å jobbe godt sammen bør dere ikke være så mange at dere ikke kan koordinere dere. Men heller ikke så få at dere ikke har et mangfold i kompetanser og oppfatninger.
NB! Å øke antallet personer i en gruppe hjelper ikke dersom alle har de samme kompetansene og tenker likt.

Les mer om teamstørrelse eller gruppetenking

Teamnormer

Å vite hva vi forventer av hverandre og hvordan vi skal samhandle hjelper oss å komme på rett spor igjen når noe skjærer seg, eller vi sporer av fra oppgavene.
Ta metaperspektivet, spør hvordan dere jobber. «Følger vi opp de gjensidige forventningene vi har til samarbeidet vårt?»
Å lage kjøreregler ved arbeidsstart er kun en begynnelse. Dere må stoppe opp, og prate om kjørereglene, evaluerer de og reforplikte hverandre ofte.

Vanlige problemer

Problemer som oppstår dersom ikke teamstrukturene er på plass er:

1. Teamet bli for stort. Ofte på grunn av at «alle» skal føle seg inkludert og representert, og ikke for at personene trengs for å løse oppgavene.

2. Forventninger hos den enkelte blir ikke adressert, hørt og dratt nytte av.

3. Arbeidet oppleves ikke som meningsfullt å gjøre som teamarbeid. Oppgavene gjøres enkeltvis og ikke sammen.          

Opplever dere en av disse utfordringene vil dere ha glede av å se på strukturer som styrker teamarbeid, enten det er oppgavens utforming, teamets størrelse eller revitalisering av teamnormene.

Trenger du å bli enda klokere på hva teamet ditt bør jobbe med? Her er et godt analyseverktøy som kan hjelpe dere.

Kilder:
Senior Leadership Teams: What It Takes To Make Them Great. Wageman, R., Nunes, D.A., Burruss, J., Hackman J.R. (2008).
Leading Teams: Setting the Stage for Great Performances. Richard Hackman (2002)

Skap et miljø for teamarbeid

Som ledere oppmuntrer vi våre medarbeidere til å hjelpe og lære av hverandre. Allikevel opplever vi ofte at ikke oppfordringen etterleves i praksis. Hva kan det komme av?

Det kan være mange grunner til dette, men sannsynligvis henger dette sammen med hvordan omgivelsene invitere til samarbeid. Vi kan prate til vi blir blå om viktigheten av samarbeid, men så lenge ikke rammene er til stede for samarbeid, blir praten bare ord.

Her er noen tips som legger til rette for at samarbeid skal blomstre!

For at et team skal fungere godt må lederen jobbe, oppover og sideveis i organisasjonskartet, med å minske hindringer, åpne muligheter, og skaffe ressurser til teamets arbeid.
Her er fire forbedringspunkter som skaper et godt miljø for teamarbeid.

1. Belønning og anerkjennelse

Dessverre ser jeg få organisasjoner som klarer å se lengre enn individuelle prestasjoner i lønns- og medarbeidersamtaler. Når ansatte kun blir målt på individuelle prestasjoner, blir konsekvensen at de lar være å dele kunnskap og hjelpe hverandre. Dette fordi det etableres en nullspilltankegang hos de ansatte, hvor den enkelte vinner på bekostning av den andre. Godt samarbeid derimot, skaper vinn-vinn for alle deltagerne.
Så verdsetter din organisasjon godt teamarbeid? Her snakker vi ikke bare om anerkjennelse, men om det å bidra med å hjelpe andre faktisk lønner seg for den ansatte. Blir teambidrag identifisert, og belønnet med høyere lønn og spennende oppgaver eller ansvar?

2. Informasjon

Rapporter og informasjon blir dessverre ofte produsert for at ledere skal lese dette. Men i hvilken grad blir relevant informasjon gitt, og tilpasset behovene, til teamet som skal utføre oppgavene? For at team skal jobbe godt må medlemmene få informasjonen de trenger, og i en hensiktsmessig form.

3. Bistand

Dersom teamet møter problemer eller utfordringer, finnes det da muligheter for faglig påfyll eller bistand?
I mange tilfeller trenger teamet dette i oppstarten, slik at de kan angripe oppgavene på en best mulig måte. Har dere rigget dere slik at dere kan gi denne type kunnskapspåfyll, veiledning og sparring?

4. Ressurser

Har teamet de rammene de trenger for å jobbe godt med oppgaven? Er det satt av tilstrekkelig med tid? Har dere arenaer for å kunne møtes for å jobbe sammen? Er det satt av nok ressurser til å hente inn det som trengs for å løse oppgaven på en god måte? Får teamet tid til å reflektere, evaluere og lære av det arbeidet de gjør?


Lederen, en teamfasilitator

Disse fire områdene krever at du som teamleder tar denne rollen fullt og helt. Akkurat som en mamma eller pappa som ønsker at barnet sitt skal lære og lykkes, må vi som teamledere fasilitere omgivelsene slik at teamet kan lære, samhandle og sammen lykkes. Og som i oppdragelse av barn, så må teamet få utforske sin «verden» selv, mens vi observerer og bidrar når det trengs.

Lykke til med å skape ditt optimalte miljø for teamarbeid!

Mer om gode team:
Kraft og retning i teamarbeidet
Rette personer i teamet
Hva er et team?
Hvordan måle teamarbeidet, og videreutvikle det?

Kilde:
Hackman, J.R. (2002). Leading Teams: Setting the Stage for Great Performances. HBR Press.

art dirty writing architecture

Hva er hugget i stein hos dere?

Arbeidsplasser opplever å få etablerte sannheter over tid. Disse sannhetene blir fort udiskutable sannheter. Og det er da du må være på vakt.

At jorda var flat, eller at kirurger ikke trengte å vaske hender mellom forskjellige oppgaver, var en gang udiskutable og etablerte sannheter. I din organisasjon har sannsynligvis ikke de etablerte sannhetene like store konsekvenser som i disse eksemplene.
Allikevel er det lurt å spørre seg om det er noen ting dere ikke diskuterer, eller ikke tillater dere å diskutere. Kanskje det nettopp er det som er «hugget i stein» dere må endre på for å overleve eller få suksess?

«A Kodak moment»

Mitt lokale “Kodak moment”

Fra mitt kontorvindu kan jeg se Kodak sitt tidligere hovedkontor. Den engang verdenskjente merkevaren er nok ukjent for de fleste som har vokst opp med digitalfotografering.

I dag er Kodak kanskje mest kjent for å ha etablert et slagord som har to vidt forskjellige betydninger.
Kodaks slagord «A Kodak moment» ble brukt verden over for å beskrive et øyeblikk som var fantastisk, og verdt å fange på en kodakfilm.
Den andre betydning av «a Kodak moment» er når en bedrift ikke evner å ta beslutninger som gjør at de vokser eller overlever i en fremtidig konkurranse.

Kodaks eget «moment» var da de hadde teknologien til å videreutvikle digitalfoto, men ikke evnet å gjøre dette. Litt enkelt forklart kan vi si at Kodak, selv med et forsprang på konkurrentene, ikke klarte å tenke seg bort fra at de fortsatt ville dominere markedet via teknologi basert på fysisk film. Derfor klarte ikke Kodak fullt ut å de gripe endringene digitalfototeknologien kom med.  

Det hevdes ofte at bedrifter med stor suksess ofte sliter med å avlære foreldet kunnskap og oppfatninger om seg selv og markedet. Hva om Kodak hadde vært flinkere til å utfordre sine etablerte sannheter? Fantes det kanskje også udiskutable sannheter som hindret de å gripe muligheten fullt ut?
Kodak gikk nesten konkurs i 2013. I dag leverer firmaet fremdeles mange tjenester innen film og trykking, men i en mye mindre skala enn for 20 år siden.


Hva med dere? Hvilke udiskutable sannheter har dere?

Det eneste som bør være udiskutabelt med etablerte sannheter er at vi ikke vet når de ikke lengre er sanne.

Et lite møtetips til slutt. Avslutt diskusjoner med spørsmålet «Hva er det som ikke er blitt sagt, som burde bli sagt i denne diskusjonen?». Det er ikke sikkert noen kommer på noe der og da. Men tankeprosessen er igangsatt, og på neste møte vil kanskje de udiskutable sannhetene bli utfordret.


Visste du at måten dere gjør beslutninger på også kan være «hogget i stein». Dette kan være riktig skadelig. Mer om dette kan du lese her. (Uheldige beslutningslogikker)


Kilder og mer om temaet:
Kodaks downfall wasn´t about technology (HBR)
Når flere perspektiver er viktig
Hvordan møte nye utfordringer
Gode teambeslutninger

Dyrk alle, ikke bare enerne!

Team utvikler seg ofte i to retninger over tid. Vi får enten trygge team som lærer av sine feil, eller en gruppe med intern konkurranse. Konkurranse kan være fint, men ikke som en konstant tilstand.

Vi mennesker er programmert til å være en del av en gruppe. Opp gjennom tiden har det å bli utelatt i fellesskapet vært kritisk for den enkelte. Fellesskapet tok vare på hverandre når noens avlinger, jakt eller fiske ikke slo til. De eldre tok vare på barna, og de eldre ble tatt vare på av sine nærmeste.

Det å stå utenfor gruppen er i dag mindre sårbart, ettersom samfunnet tar vare på oss gjennom et offentlig helsevesen, skole og tilsvarende ordninger. Men selv om gruppen ikke lengre er så viktig som sikkerhetsnett, er ikke instinktene våre justert tilsvarende til vår samtid. Derfor kan det føles nesten som livsfarlig å ikke være en del av gruppen, og det gjør uten tvil vondt for den enkelte. Det er en av grunnene til at vi ikke kan se bort fra følelsesaspektet når vi jobber for å skape et godt team.

Lederen som relasjonsbygger

Når en gruppe mennesker er samlet vil det automatisk oppstå en kamp om posisjoner, dersom vi da ikke aktivt jobber for at det ikke skal bli slik.
Arbeidsmiljø med ledere som aktivt bygger relasjoner mellom sine ansatte, skaper et klima der alle føler seg sett og hørt. Det er når det mangler slik ledelse at vi åpner opp for uunngåelig maktkamper. Når vi er usikre på vår plass og tilhørighet i gruppen, vil vi bevisst eller ubevisst kjempe for å finne en trygg posisjon. Og den tryggeste posisjonen er å være på toppen av gruppens hierarki.
Det er derfor opp til teamlederen om det etableres et samarbeidene team, eller om arbeidsplassen blir en arena for konstant konkurranse. Dessverre er det fremdeles mange ledere som tror at intern konkurranse er den beste veien til produktivitet og resultater.
Finansverden, bare raske penger og hver mann for seg selv?

Felles retning

Et element som samler troppene er å ha en klar felles retning. Å ha følelsen av å være i «samme båt», på vei mot samme destinasjon, er gull for samhørigheten og samhandlingen.
Det er flere elementer som kan hjelpe med å skape felles retning, her er noen:

– Å ha en felles motstander (konkurrent) kan være samlende. Noe som skaper en «oss mot dem følelse».

– At dere klarer å synliggjøre alles bidrag i organisasjonen på vei mot målet. Alle fra renholdsarbeidere til øverste leder er med på å holde maskineriet og utviklingen i gang.

– Feire små og store fremskritt. Mange små seire er bedre enn en stor, ettersom det gir en jevnlig «vitamininnsprøytning» til gruppens motivasjon.
Små seire er viktig for arbeidsgleden

– Fortelle, og gjenfortelle, den gode historien om bedriften. Hvordan er praten om arbeidsplassen?
Å sutre og klage litt kan være helt ok. Men de historiene som skal få leve over tid, skal være de dere alle kan være stolte av.  
Hva er fortellingen om din arbeidsplass

Trygghet

En annen kraft som gjør at medarbeiderne bli mer opptatt av felles suksess, enn egen, er å skape psykologisk trygghet. Dette er noe mer enn å skape gjensidig tillit, som retter seg mot det å stole på at folk holder det de sier de skal gjøre.
Amy Edmondson, som blant annet har skrevet boken «The fearless organization» om dette temaet, beskriver psykologisk trygghet som:
«the belief that the team is safe for interpersonal risk taking. That one will not be punished or humiliated for speaking up with ideas, questions, concerns or mistakes. »       

Å skape psykologisk trygghet er en kulturforandring som tar tid. Det viktigste første steget på veien er at du går først. Å gå først betyr i denne sammenheng:

– Tørre å fortelle om dine, gode og mindre gode, ideer.

– Stille spørsmål. Også spørsmål som viser at du ikke forstår.

– Lufte dine bekymringer omkring oppgaver og foreslåtte løsninger.

– Fortelle om de feilene du gjør, og be om hjelp av andre for å løse utfordringene du sliter med.

Gjør du disse tingene over tid, vil andre følge etter. Husk, det kan ta tid, men det er verdt det!

Mer om psykologisk trygghet på arbeidsplassen finner du her:
Stillhetens farer
Selvransakelse med lave skuldre


Kilder:
Lisa Laskow Lahey og Robert Kegan (2016): “An everyone Culture”
Amy Edmondson (2019): “The fearless organization”