Ledelse

Hvorfor det vi bestemte ikke ble gjort?

Dere var enig om å igangsette en spørreundersøkelse hos deres kunder. Et halvt år senere er ingenting gjort. Hvorfor er folk så sløve og late, spør du deg kanskje? Om beslutninger dere gjør ikke blir gjennomført, trenger det ikke ha noe å gjøre med de ansattes innsats. Kanskje dere rett og slett har gjort en dårlig beslutning, slik at de ansatte ikke prioriterer oppgaven?

I denne videoen ser vi på hvorfor beslutninger ikke alltid blir til handling, og hva du kan gjøre for å skape bedre beslutninger.

Utfordring
– Vedtak blir ikke gjennomført med kvalitet eller med tilstrekkelig innsats over tid
– Mange tror at man kan vedta handlinger så blir ting gjort. Det er en start, men sjelden nok.
– Vi har ofte en beslutningslogikk vi benytter av vane, og tenker ikke på om den er hensiktsmessig

Gullformelen for gode beslutninger
E= KxA

E= Effekten av beslutningen. At ord blir til riktig og god handling
K= Kvaliteten på beslutningen
A= Aksepten hos de involverte for beslutningen

Hvordan beslutte? (K= Kvaliteten på beslutningen)
1. Vi må ha tilstrekkelig nok og god informasjon slik at de som skal beslutte føler at de forstår saken.
2. Vi må se andres perspektiver
3. Vi må velger riktig beslutningslogikk
4. Vi må gi saken nok tid
5. Vi må fordele ansvaret. Og det må som oftest deles mellom flere

Hvordan se til at beslutningen ble akseptert (A= Aksepten hos de involverte for beslutningen)
– Ble saken tilstrekkelig belyst (1, 2, 4)
– Ble folk hørt (1, 2, 4, 5)
– Føltes beslutningsprosessen god. (1-5)

Sjekkliste ved beslutninger (E=KxA)
– God nok informasjon?
– Ble andre perspektiver belyst og diskutert?
– Fikk saken nok tid?
– Valgte dere rett beslutningslogikk?
– Hvem fikk ansvaret for hva?

Lykke til med fremtidige beslutninger!

Mer om dette temaet:
Uheldige beslutningslogikker
Hvor flere perspektiver er viktig

Hvordan møte nye utfordringer

Gode teambeslutninger



Ingen får sparken for å holde kjeft

I altfor mange organisasjoner rår det en stilhetens epidemi. Dette gjør at idéer ikke ser dagens lys og at bekymringer ikke blir adressert. Avhengig av type arbeid kan dette ha alt fra små til fatale konsekvenser.

I en studie om kommunikasjon på arbeidsplasser (Milliken, Morrison og Hewlin 2003) kom det frem at grunnen til at de ansatte ikke uttrykte sine bekymringer var at de ikke ville bli sett i et dårlig lys, og at de ikke ønsket å sette andre i forlegenhet eller gjøre de sinte. Frykten for å oppleves som negativ, eventuelt ødelegge noe av arbeidsforholdet til en kollega eller leder, var en sterkere kraft enn det å si fra når noe ble opplevd som galt.

Vi taper på to viktige områder

I boken «the fearless organization» gir Amy Edmondson flere eksempler fra forskningen som viser at stillheten byr på enda flere utfordringer. Det er nemlig ikke bare slik at folk lar være å si ifra når noe er galt, de uttrykker seg heller ikke når de mener de har idéer og innspill til forbedringer.

Stillheten gjør at vi taper på to områder. Vi blir ikke varslet når noe er eller kan være feil, og vi blir frarøvet gode idéer og nye perspektiver.

Edmondson fant ut at det i mange organisasjoner finnes en «Taken-for-granted rules goverings when to speak and remain silent», eller uskrevne regler for når holde kjeft. Her er noen av dem:

«Ikke kritiser noe sjefen kan ha vært med å utvikle»

«Ikke snakk dersom du ikke har tilstrekkelig data til å mene det du sier»

«Ikke ta ordet dersom sjefen til sjefen er til stede»

«Unngå å ta opp noe negativt om et arbeid gjort av en annen gruppe enn den du selv er med i. For da kan sjefen bli stilt i et dårlig lys»

«Å ta ordet kan ha karrierekonsekvenser»

Edmonsons forskning viser til funn gjort fra flere kontinenter. Så selv om vi kanskje ikke kjenner oss igjen i alle utsagnene, har jeg selv sett og opplevd flere av disse på norske arbeidsplasser.


Hva mener vi egentlig når vi…..

Kommunikasjon er en vanskelig sak. Ofte er det slik at mange av de tingene vi gjør og sier, som vi mener godt, over tid skaper en kultur som gjør at det er vanskelig å ta ordet. For hva er det egentlig vi mener når vi:

– Sier «vi må følge beslutningslinjen»?

– Har et allmøte, og vi ikke setter av tid til spørsmål?

– Skåner unge kollegaer for vanskelige oppgaver, ved å ikke gi de utfordringen?

– Avrunder en diskusjon med «det har vi prøvd før»?


Hva er deres destruktive skjulte kommunikasjon?

Som du ser kommunisere disse handlingene at det er best å ikke si eller mene så mye, og at du ikke skal ta sjanser og risikere å gjøre feil.

Det jeg vil utfordre deg på er å tenke over spørsmålet:
– Hvilke ting er det som blir formidlet hos dere, eller av deg selv, som kan gjøre at folk kvier seg for å si fra eller lufte en idé?

Lykke til med grublingen!

Kilder:
Frances J. Milliken, Elizabeth W. Morrison, Patricia F. Hewlin: “An Exploratory Study of Employee Silence: Issues that Employees Don’t Communicate Upward and Why” (2003)

Amy C. Edmondson: “The fearless organization”(2019)