Hva er teamferdigheter? Del 2 -

I første delen av denne bloggposten så vi på teamferdighetene: gjensidig avhengighet, beslutningskompetanse og evnen til å skille sak og person.

Målsetninger og oppgaveforståelse fremheves ofte som de viktigste faktorene for at team skal komme i gang og fungere. Men jeg mener dette ikke er tilstrekkelig alene. Derfor vil jeg at du skal bli mer bevisst på flere viktige teamferdigheter. Her er teamferdighetene, i tillegg til de allerede nevnte, som jeg mener vi bør bruke mer tid på.

Evne til å evaluere og skape samskapt læring

Evalueringer fungerer ofte som kontroller på om ting gjennomføres eller for å se om vi nærmer oss et mål. Slike «KPI-evalueringer» er ikke bortkastet, men vi lærer sjelden noe av dem.

Derfor er jeg stor tilhenger av generative evalueringer, hvor vi jobber for å frembringe læringspunkter fra det vi har gjort. I slike evalueringer ser vi ikke bare på måloppnåelsen, men retter oppmerksomheten mot hva vi har lært siden sist som vi kan benytte videre i arbeidet.

Grundig instruks på hvordan bruke generativ evaluering finner du her

Tillit

Å innfri tillit som gis fra andre er avgjørende for at vi skal kunne stole på hverandre. Tillit fungerer både som et fundament og en katalysator for samarbeidet i et team.

Det jeg ofte ser, er at folk har gode intensjoner og ønsker å være positive, og dermed lover de mer enn de kan holde.

Tillit brytes ned fort og bygges opp over tid. Derfor anbefaler jeg at folk trener på å være realistiske i det de lover.

Mange ledere, med en «det finnes ikke problemer, bare utfordringer»-holdning, skaper en kultur hvor det å sette grenser for egen arbeidsbelastning blir oppfattet som passivitet og av og til latskap. Tenk igjennom om du kommuniserer på denne måten ovenfor dine ansatte.

Vi bør derfor trene oss på å si nei når vi ikke tror det er realistisk å kunne innfri, og se på dette som tillitsskapende.

Psykologisk trygghet

Dessverre er det mange som bruker begrepet psykologisk trygghet uten å vite hva det faktisk innebærer. Begrepet forveksles ofte med tillit, eller med i hvilken grad ansatte beskyttes mot mobbing eller annet ubehag. Begge disse forståelsene er feil.

En arbeidsplass med psykologisk trygghet er et sted hvor du ikke bare kan være deg selv, men også et sted hvor det forventes at du bringer dine tanker og meninger inn i jobben. Psykologisk trygghet oppstår kun når vi ikke risikerer represalier for det vi sier og mener. Kort fortalt forventes det at du sier din mening dersom du har en idé, tanke eller en dårlig følelse omkring noe. Du skal være trygg på at det du sier ikke får negative konsekvenser for deg, selv om du kommer med dårlig nytt eller noe upopulært.

Å skape en slik kultur er ikke lett, og dessverre får de færreste det til. Men en kultur som er på vei mot psykologisk trygghet er bedre enn ingenting.

Så hvordan kan du og ditt team øve på teamferdighetene som fremmer psykologisk trygghet?

Her er noen tips som kan dra dere i riktig retning:

Avslutt møter med å spørre «hva er det viktigste som ikke er blitt sagt i dag?»
Dette spørsmålet får folk til å reflektere over om dere har vært på rett spor, og åpner opp for ærlige ytringer som er litt «utenfor boksen». Etter hvert vil nye perspektiver presenteres og undertrykte bekymringer komme fram.
Som leder bør du la andre snakke først. Gi gjerne også ordet til de som ikke tar det selv. Disse personene trenger ofte litt tid på å ordlegge seg, og deres perspektiver kommer ikke alltid tilsyne.
Sett pris på motforestillinger og andres perspektiver, selv om du ikke er enig. Dette gjøres ved å lytte ferdig og ikke komme med motargumenter umiddelbart. Du kan også si at motforestillingene eller perspektivene er interessante, selv om du selv tenker annerledes.

Mer om hva som skjer når psykologisk trygghet ikke er på plass:

«Når vi tenker for likt» om gruppetenkning.
«Hvorfor like barn ikke leker best» om viktigheten av flere perspektiver

Den ideelle teamspilleren

Visste du at du helt på egenhånd kan forbedre ditt team?

Alex Pentlands forskerteam har studert hvordan noen personer, kalt «charismatic connectors», fungerer som katalysatorer for godt teamarbeid. I forskningen fremheves disse teamferdighetene hos disse gode teamspillerne:

Snakker like mye med alle i teamet.
Sikrer at alle får mulighet til å bidra.
Lytter mer enn de snakker selv.
Er aktive lyttere som får med seg non-verbale nyanser i kommunikasjonen.
Kobler andre teammedlemmer med hverandre.
Sprer og deler ideer.
Søker etter og utforsker ideer utenfor teamet, uten at det går utover teamarbeidet.

Team som har én eller flere personer som praktiserer noen av disse punktene, blir vesentlig bedre.
Så her er det bare å ta for seg ett punkt av gangen og øve på det, og vips så er dere et bedre team!