Styrkebasert tilnærming

Hvordan fremheve dine styrker.

BMY tegningDagens arbeidsmarked er i kontinuerlig endring. Statistikken viser at folk gjennomsnittlig bytter stilling hvert sjette år. Enkelte hevder at det i nær fremtiden vil være et toårsintervall mellom hver gang man bytter stilling.

Selv om en ny stilling ikke nødvendigvis betyr at man bytter arbeidsgiver, så vil man oftere måtte selge inn sine ferdigheter og kunnskaper. Derfor er det viktig å ha en solid forståelse av hvordan dine ferdighetene og kunnskapene bidrar til verdiskapning. Skal man få den rollen og de oppgavene man ønsker er det viktig å kunne selge seg inn gjennom denne selvinnsikten. For ledere gjelder det å vite hvem man kan knytte til seg som har komplementære egenskaper til ens egne.

For å få oversikt over hva jeg selv bidrar med har hatt glede av benytte «Business model you» (BMY). Dette er en enkel prosess som får deg til å reflektere over hvForside BMY boka du bidrar med nå og hva du bør gjøre mer eller mindre av fremover. For dere som kjenner «Business model canvas» så er denne modellen veldig lik. Forskjellen er at «Business model you» er rettet mot enkeltindividet. «Business model you» boken er super dersom du ønsker dypere forståelse av modellen.

Hvordan kan BMY hjelpe deg?
En BMY hjelper deg med å få oversikt over essensielle områder som du bør kjenne til for å levere godt arbeid. (Last ned BMY-skjema). Dette er ofte områder man tror man har oversikt over. Erfaringen min er at jeg lærer noe nytt hver gang man gjør prosessen. Kort fortalt blir man tydeligere på hva man levere av arbeid, hvordan man bør jobbe og hva man er god på.  BMY er delt inn i følgende ni områder:

BMY

  1. Viktige Samarbeidspartnere (Key Partners). Her skriver du ned viktige kollegaer og støttespillere. Ikke bare skrive opp personer du liker å omgås, ta med alle de som virkelig har betydning for at du får levert en god jobb. Blir det mange personer som du ikke trives med på listen, må du også notere ned noen som du mener du kan gi deg energi og støtte. Viktige samarbeidspartnere kan også være grupper eller andre organisasjoner.
  2. Viktige Aktiviteter (Key aktivities). I denne delen lister du opp de aktivitetene du gjør i din jobbe. I mitt eget skjema har jeg satt opp markedsføring, salgsarbeid, kursavholdelser, fasilitere prosesser, rådgivning/veiledning, økonomioppfølging og strategisk arbeid.
  3. Viktige Ressurser (Key resources). Her oppsummerer du hvilke egenskaper eller systemer du har som gjør det mulig å gjøre en god jobb med dine «Viktige Aktiviteter». Finner du ikke flere ressurser til dine aktiviteter, så betyr det enten at du ikke ser hele bilde omkring dine ressurser, eller at du kanskje må finne nye ressurser for å levere aktivitetene enda bedre. Svaret kan være å få hjelp av andre, ta i bruk nye verktøy eller lære seg nye ferdigheter.
  4. Levert Verdi (Vale Provider). Her ser du på hva du skaper gjennom dine aktiviteter for mottageren. Mottageren av dine aktiviteter kan f.eks. være en kunde, en kollega, din leder eller din organisasjon.
    Jeg tror Levert Verdi er den viktigste delen en BMY, men den blir ikke riktig god uten av de andre delene blir gjort grundig. Når du skal finne levert verdi kan du spørre mottageren hva det var du hjalp vedkommende med. Prøv også å finn alle aspektene ved den leverte verdien. Dersom du for eksempel har laget en presentasjon for en kollega, så vil man umiddelbart tenke at du sparte vedkommende for den tiden det tar å forberede dette selv. Sannheten er at verdien ofte er mye større enn som så. Er presentasjonen god har du tilført verdi ved at den som presenterte og din bedrift etterlot et godt inntrykk. Dersom mottageren også har fått noe materiell(presentasjonen) vil den som presenterte og din bedrift bli husket når mottageren ser på materielle ved en senere anledning. Er dette er en type jobb du gjør ofte er du med å fremheve den gode fortellingen om bedriften din. (mer om dette finner du i denne bloggposten).
    Hovedpoenget med Levert Verdi er å se hele bildet av din verdiskapning. Klarer du å se og formidle dette stiller du sterkere når nye spennende oppgaver, roller eller stillinger skal besettes.
  1. Kundekontakt (Customer Relationships). I denne delen skriver du om hvordan du holder kontakt med de du leverer verdi til. Bruker du mail, fysiske møter, sosiale medier eller telefon når du kommuniserer med kunder og samarbeidspartnere? Har du alltid benyttet samme kommunikasjonsform så kan dette være interessant å se nærmere på. Da må du vurdere om kommunikasjonsformen er hensiktsmessig for mottageren og for det resultatet du ønsker å skape.
  2. Leveransekanal (Channels). Bruker du mail, fysiske møter, automatiserte løsninger eller telefon når du leverer verdi til kunder og samarbeidspartnere?
    Har du alltid benyttet samme leveranseform må du spørre deg om denne formen er hensiktsmessig for mottageren og for ønsket resultat.
  1. Kunder eller kundesegment (Customers og Customers segment)
    Jobber du i en bedrift som selger produkter så er det som oftest klart hvem som er kunden. Det kan allikevel være aktuelt å stille seg spørsmålet om man sikter mot riktig kundesegment. Har det kommet noen nye kundegrupper på ditt marked som du ikke har oppsøkt?
    Jobber du i en organisasjon som ikke driver med salg skal man tenke på hvilke interessenter man har. Utfordringen er at det ofte finnes mange interessenter som er mer eller mindre involvert. Interessenter kan være styrer, medlemmer, andre deler av samme organisasjon, myndigheter, enkeltpersoner m.m. Nettopp derfor blir det enda mer verdifullt å få denne oversikten. Det er meget uheldig om sentrale interessenter blir glemt. Det er disse som skal ha glede av den verdien du skaper.
  1. Kostnader (Costs). Er du leder eller driver egen bedrift så er det veldig lett å sette opp mange faktiske kostnader. Det som kan være vrient er å finne de kostnadene man ikke kan måle i kroner. En slik kostnad kan være oppgaver man ikke trives med, men som er en del av jobben. Det kan være lang reisevei, som gjør at man får mindre fritid. Disse eksemplene er kostnader som ikke kan måles i penger, men som oppleves som en belastning for deg. Derfor er det viktig å være bevisst omkring disse «kostnadene» også. Ingen er vel i en jobb hvor de tjener veldig godt, men ikke trives? Eller?
  2. Inntekter og fordeler (Revenue and benefits). Her ser du på alle de fordelen du har i det arbeidet du gjøre. Igjen er det viktig å ikke bare se på det opplagte, som her vil være lønn. I min egen BMY har jeg satt opp at jeg kan trene i arbeidstiden, noe som gjør at jeg også får mer fritid. Gode kollegaer er et annet eksempel på en fordel.

Min erfaring med å lage BMYskjema er at jeg blir tydeligere på hva jeg kan bra, noe som igjen gjør at jeg skiller meg tydere ut fra andre og lettere blir husket av mottageren. Dette er meget verdifullt i et arbeidsmarked som stadig er i endring.

Verdien i arbeidet med BMY ligger i å beskrive du det du gjøre, så revidere modellen ved å sette inn det du mener du bør gjøre, for så å handle deretter.

Lykke til med revitaliseringen av deg selv!

Last ned BMY-skjema

Videre lesning:
Business Model You: http://businessmodelyou.com/
Business Model Canvas: https://strategyzer.com/
Kjøpe BMY-boken fra Akademika her

Ønsker du tips og oppdateringer om team- og ledelsesutvikling, skriv inn navn og mail nedenfor.

Fremheve styrker eller jobbe med svakheter?

positiv-og-negativInnenfor utvikling av ledere, medarbeidere og idrettsutøvere er det mange som har meget sterk tiltro til styrkebasert tilnærming. Denne tiltroen kan blir så sterk at det å prate om svakheter oppleves som forstyrrende og negativt. Er det slik det bør være?

Styrkebasert tilnærming tar utgangspunkt i det som går godt hos den enkelte, i et team eller i en organisasjon. Ved å fokusere på styrkene skaper man entusiasme og utvikler selvtillit til å jobbe med utvikling. Styrkebasert tilnærming har mange fellestrekk med positiv psykologi og positiv pedagogikk. Selv benytter jeg dette når jeg for eksempel ønsker sterkere involvering av deltagerne og når enkeltpersoner har liten tro til egne evner.

I egen praksis er jeg vært vel så opptatt av å jobbe med mangler som å fremheve styrker. Manglene tenker jeg som et hull i en kunnskap- og ferdighetsgrunnmur. Tetter man disse hullene har man en større og sterkere grunnmur som man kan bygge nye ferdighet og kunnskaper på. Ettersom det ofte er flere sett med komplementære ferdigheter som skal utvikles gjennom et arbeidsliv, tenker jeg det er bedre å bygge sten for sten enn å rette all oppmerksomhet på eksisterende styrker.

Organisasjonspsykologiprofessor, ved University College London, Tomas Chamorro-Premuzich går langt i sin kritikk av positiv coaching og tilnærming. Han hevder at styrkebasert tilnærming faktisk kan gjøre oss svakere. Her er hans fem hovedgrunner:

  1. Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer at det å fokusere på styrker virker.
  2. Styrkebasert tilnærming kan gi mennesker en falsk oppfattelse av egen kompetanse.
  3. Det fører til at man benytter ressurser på de C og D ansatte, på bekostning av de mest produktive (A og B ansatte).
  4. Overforbruk av styrker gjør styrkene skadelig. Er man for eksempel meget grundig kan overforbruk av denne egenskapen oppfattes som om man er et petimeter eller at man bedriver micromanagement. Her viser Chamorro-Premuzich til «the too-much-of-a-Good-thing effect in Management» [1]
  5. Positiv feedback adresserer ikke de reelle problemene en arbeidsplass har.

Ønsker du å vite mer om Chamorro-Premuzichs tanker omkring styrkebasert tilnærming finnes dette i både podcast og som artikkel.

Jeg er selv ingen motstander av styrkebasert tilnærming, men jeg opptatt av at det å jobbe med styrker ikke skal gå på bekostning av det å ta tak i svakheter. Positiv forsterkning på et fundament med klare mangler vil gjøre kunnskapen segmentert og vaklende. Bygger man på en kunnskapsplattform som har få hull vil man lettere kunne se sammenhenger og koble de forskjellige kunnskapene og ferdighetene.

Et annet spørsmål jeg funderer på omkring positiv forsterkning er om vi som konsulenter, trenere eller lærer for ofte tar i bruk positiv forsterkning fordi det er bekvemt for mottageren og oss selv. Det enkle faktum at det er lettere å gi, og jobbe med, gode tilbakemeldinger i motsetning til det å jobbe med svakheter tror jeg gjør at mange velger å rette oppmerksomheten mot styrker. På denne måten kan positiv forsterkning fungere som en bjørnetjeneste både for mottageren og den som prøver å utvikle mottageren. Er det rette og slett slik at positiv forsterkning er populært fordi det er mer bekvemt for alle?

Mer informasjon om dette tema finner du på:
Stop Focusing on Your Strengths podcast. Intervju med Tomas Chamorro-Premuzic.
Strengths-Based Coaching Can Actually Weaken You. Artikkel av Tomas Chamorro-Premuzic
[1] http://homepages.se.edu/cvonbergen/files/2012/12/The-Too-Much-of-a-Good-Thing-Effect-in-Management.pdf