Beslutninger

Hvorfor det vi bestemte ikke ble gjort?

Dere var enig om å igangsette en spørreundersøkelse hos deres kunder. Et halvt år senere er ingenting gjort. Hvorfor er folk så sløve og late, spør du deg kanskje? Om beslutninger dere gjør ikke blir gjennomført, trenger det ikke ha noe å gjøre med de ansattes innsats. Kanskje dere rett og slett har gjort en dårlig beslutning, slik at de ansatte ikke prioriterer oppgaven?

I denne videoen ser vi på hvorfor beslutninger ikke alltid blir til handling, og hva du kan gjøre for å skape bedre beslutninger.

Utfordring
– Vedtak blir ikke gjennomført med kvalitet eller med tilstrekkelig innsats over tid
– Mange tror at man kan vedta handlinger så blir ting gjort. Det er en start, men sjelden nok.
– Vi har ofte en beslutningslogikk vi benytter av vane, og tenker ikke på om den er hensiktsmessig

Gullformelen for gode beslutninger
E= KxA

E= Effekten av beslutningen. At ord blir til riktig og god handling
K= Kvaliteten på beslutningen
A= Aksepten hos de involverte for beslutningen

Hvordan beslutte? (K= Kvaliteten på beslutningen)
1. Vi må ha tilstrekkelig nok og god informasjon slik at de som skal beslutte føler at de forstår saken.
2. Vi må se andres perspektiver
3. Vi må velger riktig beslutningslogikk
4. Vi må gi saken nok tid
5. Vi må fordele ansvaret. Og det må som oftest deles mellom flere

Hvordan se til at beslutningen ble akseptert (A= Aksepten hos de involverte for beslutningen)
– Ble saken tilstrekkelig belyst (1, 2, 4)
– Ble folk hørt (1, 2, 4, 5)
– Føltes beslutningsprosessen god. (1-5)

Sjekkliste ved beslutninger (E=KxA)
– God nok informasjon?
– Ble andre perspektiver belyst og diskutert?
– Fikk saken nok tid?
– Valgte dere rett beslutningslogikk?
– Hvem fikk ansvaret for hva?

Lykke til med fremtidige beslutninger!

Mer om dette temaet:
Uheldige beslutningslogikker
Hvor flere perspektiver er viktig

Hvordan møte nye utfordringer

Gode teambeslutninger



Hvorfor møter vi nye utfordringer med utdaterte løsninger?

Hva er det som gjør at høyt kompetente team ender opp med dårlige beslutninger? Problemet er at beslutninger ofte gjøres på samme måte uavhengig av hvilken type utfordring man står ovenfor. Her vil vi se på hva du kan gjøre slik at dere treffer riktigere og bedre beslutninger.

Vi er slaver av vår gjeldene tankegang.
Mennesker ønsker og vil søke raske svar på problemer. Og det er jo ikke å komme bort fra at det er deilig å finne løsningen fort. Vi er derfor «programmert» til å tenke at det finnes en direkte sammenheng mellom årsak og virkning, og søker å finne løsninger som sammenfaller med dette synet. Dette kaller vi en lineær tankegang.

Ofte er det derimot slik at det kan være flere årsaker eller elementer som sammen skaper en virkning. Dette kaller vi en sirkulær tankegang.

Hvor den lineære tankegangen stammer fra logiske vitenskaper som matematikk og fysikk, hvor vi kan si hvis A så B, er den sirkulære tankegangen hentet fra vitenskaper som biologi og sosiologi hvor miljøer er i kontinuerlig endring.

Så hvilken tankegang dere skal benytte avhenger av hvilken type kontekst utfordringen dere jobber med befinner seg i.

Fra enkel til kaotisk.
Vi kan dele inn i fire forskjellige kontekster hvor utfordringer kan oppstå.

  • Enkel kontekst. Her kjenner alle beste praksis og svar. Det eksisterer egentlig ikke utfordringer her ettersom vi ser svaret med en gang.
  • Komplisert kontekst. Her står vi ovenfor store utfordringer, men tilsvarende utfordringer har vært løst før og vi vet hva som kan gjøres for å løse den. Å bygge en bro er et eksempel på en utfordring som hovedsakelig skjer i en komplisert kontekst.
  • Kompleks kontekst. I disse situasjonene står vi ovenfor utfordringer som er mer eller mindre nye og hvor det ikke kun finnes et rett svar. Å sette opp en teaterforestilling er et eksempel hvor det opereres mye i en kompleks kontekst. Her er det noen kjente rammer, som for eksempel de fysiske fasilitetene eller et manus. Allikevel er det mange faktorer som gjør dette komplekst. Skuespillerne er individer som bringer sin personlighet og sine ferdigheter inn i tolkningen av stykket, samtidig som samspillet mellom deltagerne er med å forme produktet. Et teaterstykke er ikke et sluttprodukt hvor det kan settes to streker under svaret, for deretter å si at det er slik det skal være.
  • Kaotisk kontekst. Å være i en krisesituasjon er et eksempel på en kaotisk kontekst. Det er meningsløst å lete etter et rett svar. I denne konteksten må dere lete etter det som fungerer her og nå, slik at dere får utfordringene over i en mer håndterlig kontekst.  

Beslutningsfeilen som gjøres oftest.
Den lineære tankegangen fungerer godt for utfordringer i enkle og kompliserte kontekster. I de komplekse kontekstene må vi ha inn den sirkulære tankegangen.

Jeg opplever ofte at grupper leter etter kun «den ene løsningen» når de jobber i en kompleks kontekst. Noe som gjør at de slår seg til ro med den første mulige løsningen som den ene og riktigste. Dette kan oppleves som en rask og effektiv seier, men er sjelden den beste.

Løsninger er også preget av kulturen på arbeidsplassen. Vi tenker ofte «slik har vi gjort det før, slik gjør vi det igjen», uten å spørre oss om hva som er nytt i den situasjonen utfordringen er i nå.

Evnen til å skille mellom utfordringer i kompliserte versus komplekse kontekster er ofte det som gjør om beslutninger blir riktig gode.

Her er en oversikt som kan hjelpe deg å se om dere er i en komplisert eller kompleks kontekst:

Komplisert Komplekse
Målet Som oftest klart for alle hele veien. Kan bli til underveis, endres ofte etter oppstart.
Interessenters
ønsker
Som oftest
sammenfallende.
Fremkommer ofte underveis.
Avgjørelser Logikkstyrt. Konsensusstyrt.
Resultatoppnåelse Målbart. Vanskeligere å måle, men
kan absolutt evalueres.
Arbeidsflyt Prosjektbasert. Prosessbasert.
Hva vi tror skaper resultater Beste praksis. Oppdagelser underveis og
samhandling.
Eksempler på
utfordringer
Bygge en bro. Skoleforestilling på
barneskolen.


Vi har nå sett på hvordan riktig beslutninger kan avhenge av hvilken kontekst utfordringen er i. Når du nå vet forskjellen på utfordringer i kompliserte og komplekse kontekster er du allerede på god vei. Husk at de fleste utfordringer har elementer av flere kontekster i seg.

Min utfordring til deg er at du fremover spør deg selv om hvilken kontekst en utfordring er i før du setter i gang med arbeidet. Så gjelder det å følge med å se om utfordringen går over i en ny kontekst underveis. Hvem sa at utfordringer skulle være lett!

Ønsker du å finne ut mer om beslutninger:
Beslutningslogikker
Gode beslutninger i team